En og en halv time gammel ser Adrian sin første blits.
Det er ikke lett og holde tårene tilbake når mann etter 22 timer med rier og ett keisersnitt får overbrakt en sånn liten engel. Gutten kryper godt sammen å krabber inntil oss. Etter 15min har han åpnet øynene og begynner å fokusere. Han gråter så og si ingenting. Ligger å koser seg hvert sekund han er våken og sover han, koser han med totten. Hva mer kan en stolt far ønske seg?
